Verdens immunforsvar

Motstandsdyktighet handler om å være sterk og stå stødig. Selv om du står midt i koronapandemiens storm.

Motstandsdyktighet er en evne til å raskt bygge seg opp igjen, tilpasse seg, selv om en krise rammer.

Når vi bekjemper fattigdom, bygger vi verdens immunforsvar.

En ny rapport peker på hva som skal til for å øke motstandsdyktighet mot fattigdom.

Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser har Strømmestiftelsen kartlagt hvordan familier, barn, kvinner og ungdom har blitt rammet av koronaviruset.

Dette har gitt oss informasjon om hvordan pandemien har rammet i de områdene hvor vi jobber - og videre hvordan vi kan jobbe for å øke motstandsdyktighet mot fattigdom i møte med neste krise.

For nye kriser vil komme.

Pandemien har rammet hardt

Mange av menneskene i våre prosjekter bor langt unna byer og har aldri sett noe til viruset. Men nedstenging og økonomisk nedgang har likevel ført til store konsekvenser, viser rapporten:

Barn har mistet skolegang.

Vold i hjemmet har økt.

Flere tenåringer har blitt ufrivillig gravide.

Familier har mistet levebrødet, solgt eiendeler og gått tom for mat.

Mange spiser såkornet

– Inntektene våre forsvant da pandemien rammet. Men vi har en kjøkkenhage, høner og et kornkammer. Det er det som holder oss oppe nå, og det som gjør at jeg tror vi kommer til å klare oss gjennom dette, sier Sita Belem, fembarnsmor fra Burkina Faso.

Sitas historie forteller oss noe om hvordan motstandsdyktighet fungerer i praksis. At hun er med i spare- og lånegruppe og dermed både har fått kunnskap om planlegging av økonomi, jordbruk og betydningen av barnas utdanning, har gitt henne en motstandskraft i møte med krisen.

Hun er dermed også mer beskyttet i møte med det som også kan være følgene av en krise: Misbruk og vold.

Sita vil møte alvorlige utfordringer når en enorm matkrise nå kommer i kjølvannet av pandemien. Likevel har hun gode forutsetninger for at både hun selv og familien skal kunne overleve.

I motsetning til mange andre har hun klart å unngå å spise såkornet de har på lager.

Våre tall fra Vest-Afrika viser at 1 av 4 har solgt produksjonsutstyr og/eller spist opp såkornet de trenger til årets avlinger.

Hadde ikke Sita hatt støtten og kunnskapen fra spare- og lånegruppa, kunne situasjonen vært mye mer alvorlig.

Pandemien rammer ikke bare matproduksjon og arbeid.

Tallene fra rapporten viser det samme som Sita forteller:

MANGEL PÅ INNTEKT OG MAT

7 av 10 i Vest-Afrika har mistet inntekten.

I Vest-Afrika spiser nå kun 11 % tre måltider om dagen. Før pandemien spiste 75 % tre måltider om dagen.

Mer enn 50 % spiser billigere og mindre næringsrik mat.

MER VOLD OG MISBRUK

Barn blir mindre beskyttet når sårbarheten øker i lokalsamfunnene.

18 % av jentene i alderen 6 til 12 år har blitt utsatt for seksuelle overgrep under lockdown.

Halvparten av overgriperne tilhørte familien.

MINDRE SKOLEGANG

Barn har i gjennomsnitt fått kun 3,6 timer undervisningstid per uke. Det er 12 % av normalen.

Mange barn har heldigvis fått alternative undervisningsmetoder, men det er ikke godt nok sammenliknet med vanlig skolegang.

1 av 5 barn i Øst-Afrika kommer sannsynligvis ikke tilbake til skolen.

Flere land risikerer å få en tapt generasjon barn uten skolegang.

Rapporten viser tydelig at pandemien har rammet bredt. Mange flere har blitt ekstremt fattige.

Men forholdene under pandemien har ikke bare vært nedslående.

Erfaringene og tallene viser også at utrolige ting kan skje når et lokalsamfunn står sammen, organiserer seg og drar nytte av hverandres kompetanse og erfaringer.

Den viser også verdien av samarbeid med familier, lokalsamfunn, skoler, offentlige aktører og andre bistandsorganisasjoner.

Så hva har vi lært?

Jo: For å skape mer motstandskraft i møte med nye kriser må vi jobbe helhetlig.

Vi anbefaler derfor denne vaksinen:

ØK MATSIKKERHETEN

Å ha nok mat er helt avgjørende for å kunne komme seg gjennom en krise.

Kortsiktige tiltak: Humanitær nødhjelp, for eksempel matvareprogram og skolemat.

Langsiktige tiltak: Øke lokal matproduksjon ved hjelp av klimatilpasset jordbruk, som for eksempel ved hjelp av biokull.

INVESTER I UTDANNING

For å unngå en tapt generasjon skolebarn, kreves det en betydelig satsning, både å få dem tilbake til skolen og tette igjen læringshullene.

Vi må derfor investere i både skolenes kapasitet, lærerutdanning, psykososial omsorg og effektive metoder for å få barna tilbake til skolen.

STYRK LOKALSAMFUNNENE

Å være med i et sterkt, godt organisert lokalsamfunn gir en betydelig styrke til innbyggerne når krisen rammer.

Landsbygrupper og spare- og lånegrupper har bidratt til både samhold, større økonomisk trygghet og bevisstgjøring omkring smittevern.

De som står sammen har en sterkere og tydeligere stemme.

Mer om rapporten

I første del av 2021 utførte Strømmestiftelsen "The New Normal Community Mapping" i Vest Afrika, Øst-Afrika og i noen grad Asia. Den opprinnelige hensikten var å få tilgang til operative data fra våre programmer.

Men resultatene gav også et verdifullt innblikk i virkeligheten mange lokalsamfunn i noen av verdens fattigste land opplevde gjennom pandemien.

Les nyhetssaken Sterke lokalsamfunn har klart seg bedre i pandemien

Last ned 4-siders kortversjon

Last ned hele rapporten

Fotografer: Øystein Venås Sørensen, Egil Mongstad, Fatoumata Dembélé, Barbra Nayiga Sebuyiira, Oddvar Paulsen, Torleif Svensson, Mohammed Abdu.

Dronefilm: Kristian Myhre

Illustrasjoner: Ailinn Ytterdal, Innoventi

Redaksjon: Kristin Marie Skaar, Egil Mongstad, Kirsten Falch, Karen Kilane, Øystein Venås Sørensen, Gase Handeland, Sverre Steen.